Transportøkonomisk institutt og NHO Transport er uenige om premissene for rapport om kostnadsdrivere i kollektivtransporten, som ble utarbeidet av Transportøkonomisk institutt i høst på oppdrag av Kommunenes Sentralforbund. Dette fremgår av omfattende korrespondanse mellom partene.
NHO Transport påpekte i brev til Transportøkonomisk institutt 28.12.17 at rapporten var mangelfull, og foreningen ba på dette grunnlaget om at rapporten ble trukket tilbake. Transportøkonomisk institutt tilbakeviste manglene i et brev av 12.01.18. NHO Transport har på sin side opprettholdt kritikken i et svarbrev datert 31.01.18.
Analyserer kun operatørleddet
NHO Transport har blant annet påpekt at rapporten kun analyserer operatørnivået som et ledd i en omfattende verdikjede, hvor det foregår hyppige og omfattende forskyvninger av oppgaver, ansvar og kostnader over tid. Foreningen reagerer også på at rapporten konkluderer med at det har vært store effektiviseringsgevinster i kollektivsektoren og at "mye av dette har skjedd gjennom profesjonalisering i fylkeskommunene, bl.a gjennom etablering av administrasjonsselskap som Ruter, Skyss, Atb osv".
- Det kan godt tenkes at det har skjedd en effektivisering på bestillernivået, men det er absolutt ingen ting i Transportøkonomisk intitutts rapport som underbygger dette. Transportøkonomisk institutt innrømmer imidlertid at konklusjonen er basert på annen forskning utført for åtte til 11 år siden, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.
Kun vognkilometer
NHO Transport er også kritiske til at man kun har analysert kostnadsutviklingen basert på vognkilometer. Det tas dermed ikke hensyn til nye og kostnadsdrivende krav fra en anbudsperiode til en annen. Dette kan dreie seg om strengere miljøkrav, flytting av produksjon til rushtid, økt kjøring om kveld eller i helger, nye krav til materiell eller økt posisjonskjøring. Transportøkonomisk institutt hevder likevel at deres resultater er i tråd med internasjonal litteratur og viser til forskning fra 2017, 2008, 2005 og helt tilbake til 1998.
- Dette er noe underlige siden svensk forskning utført i 2016 av K2 konkluderer med at senere tids kostnadsutvikling i bussbransjen skyldes økt kjøring i rush tid, nye miljøkrav, alderskrav til materiell, kontraktsperioder, tilgjengelighet, materiellkrav, arbeidstidsreguleringer, anbudsprosesser og kontraproduktiv styring. Oppdragsgiver kan faktisk påvirke og styre de fleste av disse kostnadselementene, sier Stordrange.
Det er ikke kjent hvordan Kommunenes Sentralforbund vil benytte rapporten hvis den ikke blir trukket tilbake. Forbundet organiserer blant andre alle fylkeskommuner med unntak av Oslo.
- Våre medlemsbedrifter kan bli konfrontert med rapporten på møter med oppdragersiden. Det er viktig at man da kjenner til NHO Transports sterke innvendinger mot rapportens premisser og konklusjoner, avslutter Stordrange.
Les NHO Transports brev av 31.01.18
Les Transportøkonomisk institutts brev av 12.01.18
Les NHO Transports brev av 28.12.17
Les rapporten fra K2