Ingen ekstra midler i statsbudsjettet, men i salderingen

Regjeringspartiene Ap og Senterpartiet har ikke flertall i Stortinget, og disse partiene må dermed søke støtte fra SV for å få flertall for statsbudsjettet for neste år. SV fikk dermed gjennomslag for noen påplussinger, som hovedsakelig blir finansiert via økt utbytte fra Statkraft. I tillegg kommer noen skatteskjerpelser, men oljepengebruken endres ikke i nevneverdig grad.

- Kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport har i fellesskap jobbet for å få ekstra midler til kollektivtrafikken i statsbudsjettet for 2023 for å kompensere de kraftige økningene i energiprisene. Men det er tydelig at regjeringspartiene og SV ikke vil kompensere ulike sektorer for disse kostnadsøkningene. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fikk kollektivtrafikken fortsatt en viss kompensasjon for reduserte billettinntekter etter pandemien, men næringens ønsker om å få midler til å dekke økte energipriser ble avvist allerede da, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.

Imidlertid behandler Stortinget denne uken saldert budsjett for 2022. Regjeringen har i denne forbindelse foreslått en ekstra bevilgning til fylkeskommunene og kommunene på 7,3 milliarder for å kompensere ekstra pris- og kostnadsøkninger i 2022.

- Fylkeskommunene skal få 400 millioner av disse midlene, og fylkespolitikerne skal de neste ukene legge siste hånd på sine budsjetter for 2023. Vi får håpe at de bruker de nevnte 400 millionene til kollektivsektoren, som har hatt den største kostnadsøkningen i 2022. Hvis de finner noen ytterligere midler, vil det forhåpentligvis være mulig å opprettholde kollektivtilbudet i 2023, hevder Stordrange.

Budsjettforliket inneholder også en del verbalvedtak av betydning for NHO Transports medlemsbedrifter. Et verbalvedtak tilsier at Stortinget pålegger regjeringen å innføre spesifiserte endringer innen en angitt frist. Alternativt at regjeringen utreder en problemstilling og fremmer et forslag til løsning overfor Stortinget innen en gitt frist.

I forbindelse med høstens budsjettforlik vil følgende verbalvedtak bli fattet:

• Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endring av yrkestrafikkloven slik at det stilles nullutslippskrav til all løyvebasert virksomhet der det er mulig i løpet av 2023.
  
  
• Stortinget ber regjeringen fremskynde kravet om nullutslipp i offentlige anskaffelser av bybusser fra 2025 til 01.01.2024.
  
  
• Stortinget ber regjeringen ta sikte på å inngå forhandlinger om byvekstavtale med Kristiansandregionen og Nedre Glomma så fort som mulig.
  
  
• Stortinget ber regjeringen utrede engangsavgift på fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.
  
  
• Stortinget ber regjeringen gjenoppta forhandlingene om byvekstavtale med Tromsø med en statlig finansiering slik at bompengeandelen er på nivå med andre inngåtte byvekstavtaler hensyntatt Tromsøs behov.
  
  
• Stortinget ber regjeringen komme med nødvendige lov- og forskriftsendringer for å gjeninnføre plikten til å være tilknyttet en drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringen i løpet av 2023.
  
  - Det siste verbalvedtaket er imidlertid ganske spesielt. Regjeringen oppnevnte tidlig i høst et eget utvalg for å utrede fremtidige rammer og regelverk for organisering og drift av drosjenæringen. Det er lagt opp til en langvarig og grundig prosess, som blant annet tilsier at utvalgets utredning skal på en omfattende høringsrunde høsten 2023. Det er dermed underlig at SV og regjeringspartiene allerede nå vil diktere hva utfallet av hele prosessen skal bli, avslutter Stordrange.