Foto: NHO Transport.
Sykefraværet blant sjåførene i Ruter-området er høyere enn i øvrige deler av Norge, og TØI har prøvd å kartlegge årsakene til dette. De finner ingen særskilt årsak, men TØI avkrefter mange antakelser om bakgrunnen for høyt fravær. Det legemeldte fraværet øker mest.
Mens Ruter-området lå på landsgjennomsnittet med hensyn til sykefravær før pandemien, ligger nivået i hovedstadsområdet nå høyere enn for øvrige deler av landet. Det er imidlertid interessant at TØI finner at antatte enkeltårsaker til høyt fravær ikke gjelder for Ruter-området.
Høyt fravær skyldes dermed ikke høy eller lav alder, lang eller kort ansettelsestid, bemanningssituasjonen, bruk av deltid, holdninger blant ansatte, etnisitet, tidligere tilknytning til arbeidslivet, "stress i hverdagen", grad av kontroll eller forhold ved ledelsen. Overgang til ny teknologi og nye busser har heller ikke nevneverdig betydning. TØI finner imidlertid at en viss kombinasjon av bosted, landbakgrunn og kjøreforhold kan ha en betydning.
- Årsakene til høyt sykefravær er dermed svært sammensatte, noe som gjør det ekstra vanskelig å iverksette relevante og effektive tiltak. Det er likevel viktig at ledelse, verneombud og tillitsvalgte i samarbeid kartlegger årsakene til fraværet på den enkelte arbeidsplass og iverksetter adekvate tiltak, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.
- Han tilføyer at høyt sykefravær er dyrt for bedriftene. For det første må den betale full lønn de første 16 dagene og forskuttere sykepenger i noen måneder. For det andre må man betale for tilkallingsvikarer eller dekke ekstra lønn pluss overtidsgodtgjørelse til fast ansatte sjåfører, og for det tredje risikerer man bøter for at avganger blir forsinket eller kansellert.
Hadde man fått redusert sykefraværet med tre-fire prosentpoeng og dermed fått det ned på landsgjennomsnittet, hadde store deler av rekrutteringsutfordringene vært løst. Dessuten har høyt sykefravær en negativ innvirkning på arbeidsmiljøet, presiserer Stordrange.
