I 2025 var 62 prosent av kollektivreisene i Norge med buss. På oppdrag for Kollektivtrafikkforeningen har TØI analysert kostnadsøkningen for driften av det fylkeskommunale busstilbudet siden 2019 og forventet utvikling frem til henholdsvis 2028 og 2035, med en gradvis elektrifisering.
Tre alternativer
Rapporten skisserer tre ulike scenario for produksjonsnivå og finansiering fremover:
- En videreføring av dagens offentlige bevilgninger vil medføre at ruteproduksjonen med buss blir redusert fremover, alt annet likt.
- En videreføring av dagens tjenestetilbud vil gi en kostnadsøkning på 4,8 prosent i 2028 og 15,6 prosent i 2035.
- En realisering av Norges klimamål tilsier at transportarbeidet med buss (passasjerkilometer) skal øke med 70 prosent innen 2035. Med rapportens forutsetninger kan det medføre en samlet kostnadsøkning på om lag 134 prosent.
- Det er positivt at Kollektivtrafikkforeningen setter søkelyset på langsiktig finansieringsbehov og at bussen kan spille en enda mer sentral rolle i persontransporten fremover. Men, NHO Transport har reagert på rammene for rapporten, sier Jon H. Stordrange, administrerende direktør i NHO Transport.
For snever analyse
Rapporten analyserer kun bussmarkedet på en omfattende og detaljert måte. Kostnadsutviklingen innen andre deler av kollektivtilbudet er ikke nevnt. For eksempel er kostnadsøkningen til skoleskyss og sjø godt dokumentert i en rapport for Samferdselsdepartementet. I Ruters område utgjør trikk, t-bane og digitale tjenester en stor andel av kostnadene, men denne utviklingen er ikke nevnt.
- Kostnadsutviklingen for andre transportformer enn buss vil ha også ha stor betydning for det fremtidige finansieringsbehovet til fylkeskommune, påpeker Stordrange.
TØI fremhever i rapporten at kostnadsveksten for bussdriften siden 2019 i stor grad er dekket av offentlige budsjetter, og ikke av de reisende.
- Dette gir ikke et fullstendig bilde av situasjonen. Bussnæringen har tapt mye penger på anbudskjøringen til fylkeskommunene og slik sett medfinansiert kollektivtilbudet. I de fem årene fra pandemien brøt ut i 2020 til 2024 har det samlede driftsunderskuddet til busselskapene før skatt vært 1 986 millioner kroner, ifølge en rapport fra Stakeholder AS. Dette er ikke en bærekraftig utvikling og burde vært et sentralt moment i TØIs rapport. På den annen side er det viktig at TØI har påpekt at kostnadsøkningene i hovedsak har vært utenfor oppdragsgiverne og operatørenes kontroll, sier Jofri Lunde, næringspolitisk direktør i NHO Transport.
KS har bestilt en egen rapport om kostnadsutviklingen innen kollektivtransporten, som skal være ferdig høsten 2026. Lunde håper at denne vil analysere det totale finansieringsbehovet til fylkeskommunene, og legge grunnlaget for en langsiktig satsing på kollektivtrafikken.
Les TØIs rapport Scenarioer for kollektivkostnader 2028 og 2035.