De politiske partiene omtaler kollektivtrafikken i positive ordelag i sine respektive partiprogram foran høstens stortingsvalg. Men, de gir ingen svar på det mest fundamentale spørsmålet, og det er hvordan dagens kollektivtilbud i de ulike fylkene kan opprettholdes og videreutvikles.
Dette er hovedessensen i et hovedinnlegg i Dagens Næringsliv 21. juli. Innlegget er gjengitt både i avisens papirutgave og nettversjon.
- Vi mener det er viktig å påpeke at de fleste partier ikke sier noe om hvordan fylkeskommunenes gap mellom inntekter i form av statlige overføringer samt billettintekter og økte kostnader til kollektivdrift skal dekkes inn. I stedet ønsker mange partier lavere kollektivtakster. Men, det hjelper lite med billigere billetter og periodekort hvis ikke bussene kommer fordi fylkeskommunene mangler midler til kollektivdrift, sier adminstrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.
Det fremgår også av innlegget at kun Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å overføre økte midler til kollektivdrift. Fremskrittspartiet ønsker på sine side at staten skal overta ansvaret for kollektivdriften, at nullvekstmålet avvikles og at bilistene ikke skal "subsidiere" de kollektivreisende.
- Det er imidlertid positivt at de fleste partier vil styrke byvekstavtalene og belønningsordningen. Imidlertid skal midler fra disse ordningene brukes til infrastrukturutvikling, men det hjelper lite med forbedret infrastruktur hvis ikke fylkeskommunene kan utnytte forbedringene fordi man mangler penger til drift, sier næringspolitisk direktør i NHO Transport, Jofri Lunde.
Det blir også hevdet at tusenvis av reisende er avhengige av et omfattende, forutsigbart og bærekraftig kollektivsystem for daglig å komme frem og tilbake til jobb, skole, servicesentra og fritidsaktiviteter. Disse har i forkant av Stortingsvalget 8. september krav på et klart svar på hva partiene vil gjøre for å hindre omfattende kutt i kollektivtilbudet på grunn av manglende finansiering. Det blir også trukket frem at kollektvdrift er en samfunnsktritisk funksjon og må ses i sammenheng med behovet for styrket beredskap.
- Vi håper at innlegget vil bidra til at de politiske partiene vil klargjøre sine syn på fremtidige finansiering av kollektivdriften i forkant av valget. Ekstra midler bør komme allerede i statsbudsjettet for 2026, avslutter Stordrange.
Les innlegget her.
