Flere reiser nå kollektivt. Bussen har vært en viktig driver for å hente passasjerene tilbake etter pandemien. Busselskapene tapte mye penger på å levere kollektivtrafikk til fylkene i 2024.
Stakeholder AS har i en ny rapport sammenstilt informasjon om buss og annen kollektivtrafikk når det gjelder trafikkutvikling, finansiering, miljø, sikkerhet, verdiskaping og økonomi.
Rapporten er laget for NHO Transport, og noen rapportfunn er gjengitt nedenfor.
Positiv trafikkutvikling
Endelig er pandemisjokket i kollektivtrafikken innhentet med en vekst i antall reiser på to prosent i 2024, sammenlignet med 2019. Bussen har vært en viktig driver for å hente passasjerene tilbake. Bilen er likevel i fremmarsj. Den tar markedsandeler og en større del av trafikkveksten i Norge nå enn i årene før pandemien.
Økte kostnader for fylkeskommunene
Fylkeskommunenes kostnader til kollektivtrafikk har økt vesentlig. Forklaringen er høy prisvekst for driften av kollektivtilbudet, mens billettinntektene er lavere enn før pandemien målt i faste kroner. Den offentlige finansieringsdelen var 65,8 prosent i 2024. Andelen offentlige kjøp varierer mye fra fylke til fylke. Lavest ligger Oslo med en støtteandel på 36 prosent, mens Finnmark er høyest med 89 prosent.
Bussnæringen taper mye penger
Busselskapene tapte mye penger på å levere kollektivtrafikk til fylkene i 2024. Samlet gikk de med et underskudd fra anbudskjøringen på 546 millioner kroner før skatt. De syv største busselskapene hadde alle negativ bunnlinje etter skatt i fjor. Bussnæringen har lavest lønnsomhet av alle næringer, med en gjennomsnittlig driftsmargin på 0 prosent de siste årene. Det er ikke bærekraftig.
Høy samfunnsnytte
Bussene transporterer millioner av reisende effektivt og med lav belastning på klima. Andelen fossilfrie busser er økende. Den største klimagevinsten ved kollektivtrafikk er at man får lavere klimagassutslipp knyttet til produksjon av kjøretøy, bedre fremkommelighet for alle og redusert behov for nye veier.
