Veileder om innføring av flåtestyringssystemer

Kort om flåtestyringssystemer for buss

Den teknologiske utviklingen har medført at det i dag på markedet finnes flåtestyringssystemer for buss. Disse består gjerne av en teknisk enhet som kobler sammen følgende bestanddeler:

• En GPS-sender og en påloggingsenhet hvor man vil få lokasjonsdata til bussen samt den sjåføren som kjører bussen.
• Videre muliggjør flåtestyringssystemet en overføring av tekniske data fra CAN-bus. CAN-bus er kjøretøyets datanettverk som samler opp data om kjøretøyets bruk og tilstand. Det kan være opplysninger som dieselforbruk, hastighet og evt. tekniske mangler som oppstår med kjøretøyet.
• En G-sensor. Dette er en tyngdekraftmåler som kan måle kjøretøyets fysiske bevegelser. En kan stille inn forhåndsdefinerte verdier, slik at data om avvik kan sendes til serveren.

Data fra de nevnte tre bestanddelene samles i den tekniske enheten og kan overføres ved fastsatte tidspunkt og/eller ved avvikssituasjoner ut over definerte nivåer. Dataene overføres til en server hvor programvare bearbeider utvalgte data. Det finnes i tillegg displayer eller lignende for installering på dashbordet som kan innstilles til å varsle sjåføren ved gitte avvik.

Bussbransjen og flåtestyringssystemer

Ved rutekjøring med buss vet man teoretisk hvor bussen er i henhold til en rutetabell. Dette skiller seg fra andre bransjer. Det er derfor også andre grunner til at bedriften ønsker et slikt system, som f.eks. å redusere drivstofforbruket for å minske miljøutslipp samt oppnå en mer kundevennlig og sikker kjøring. Videre vil man ha mulighet til å få oversikt over om bussen var i rute.

NHO Transport mener at bruk av flåtestyringssystem til å redusere drivstofforbruket for å minske miljøutslipp bør tillates. Videre synes foreningen at det bør være adgang til å bruke flåtestyringssystemer til f.eks. kontroll på om bussen er i rute og i opplæringsøyemed.

Det har vist seg ut fra noe praksis at man muligens bør vise forsiktighet i forhold til bruk av data fra G-sensoren utover i opplæringsøyemed.

Regelverket legger opp til en skjønnsmessig vurdering av sakligheten av formålet for bruken i hver enkelt bedrift opp mot hvor inngripende det er for den enkelte ansatte. Det foreligger i dag ikke praksis nok til at man kan si eksakt hvor f.eks. Datatilsynet vil sette grensene for lovlig bruk.

Retningslinjer for bedrifter som ønsker å innføre elektroniske styringsverktøy

NHO har utviklet en praktisk veileder til bruk for bedrifter som ønsker å innføre elektroniske kontrolltiltak som flåtestyringssystemer. Veilederen omhandler bl.a. hvordan bedriften skal gå frem trinn for trinn for å overholde reglene i Arbeidsmiljøloven kapittel 9 samt Personopplysningsloven.

Veilederen er en medlemsfordel, og medlemmer i NHO må logge inn med bedriftens organisasjonsnummer for å få tilgang til veilederen.

Klikk her for å logge deg inn og få tilgang til NHOs veileder for innføring av elektroniske styringsverktøy.

Arbeidsmiljøloven kapittel 9

For det første reguleres spørsmålet om bedriften kan innføre et flåtestyringssystem av arbeidsmiljøloven kapittel 9. Bruken av flåtestyringssystemet må ha en saklig grunn i virksomhetens forhold. Videre må den ikke innebære en uforholdsmessig belastning for arbeidstakerne, jf. § 9-1. Videre er det saksbehandlingsregler i forhold til de ansatte som må følges når et flåtestyringssystem skal innføres, jf. § 9-2.

Personopplysningsloven

En del av flåtestyringssystemet er gjerne en påloggingsfunksjon. Opplysningene som innhentes er knyttet til en bestemt sjåfør. Videre følger det av personopplysningslovens § 11 bokstav a, jf. § 8 at behandling av personopplysningene krever et gyldig rettslig grunnlag.

Dette vil for det første kunne være et samtykke fra arbeidstakeren. Ut fra informasjon Datatilsynet har gitt, settes det spørsmålstegn ved om samtykke fra den enkelte ansatt et godt nok her, idet de mener det vil være liten reell frihet for den som samtykker. Dette må vurderes konkret i den enkelte sak.

For det andre er det en hjemmel i § 8 bokstav f som åpner for at opplysninger kan behandles dersom formålet for arbeidsgiveren er å ivareta en berettiget interesse som ikke overstiges av hensynet til de registrertes personvern.
I utgangspunktet skal ikke bruk av flåtestyringssystem utløse konsesjonsplikt etter personopplysningsloven ovenfor Datatilsynet. Det er kun behandling av sensitive personopplysninger som utløser konsesjonsplikt. Det skal i henhold til lovens § 31 sendes en melding til Datatilsynet før oppstart.

Virksomhetens bruk av flåtestyringssystemer vil medføre store mengder med personopplysninger. Virksomheten må derfor forut for behandlingen ha innarbeidet et system for håndtering av dette.
I henhold til personopplysningsloven § 14 skal behandlingsansvarlig dokumentere tiltakene. Behandlingsansvarlig må sørge for at personopplysningene ikke er tilgjengelig for uvedkommende. Arbeidsgiver er pliktig til å ta stilling til hvem i virksomheten som skal ha tilgang til de opplysningene som blir samlet inn via flåtestyringssystemet. Tilgangsstyringen må vurderes separat for hvert enkelt formål.

Videre følger det av § 15 at det er krav om å kontrakts-regulere oppdrag som innebærer at andre enn den behandlingsansvarlige (eller noen i dennes organisasjon) skal behandle personopplysninger som den behandlingsansvarlige er ansvarlig for. Uten en slik databehandler-avtale kan ikke personopplysningene overlates til noen som ikke er underlagt den behandlingsansvarliges organisasjon- og instruksjonsmyndighet.

Hovedavtalen LO-NHO

I tillegg gjelder Hovedavtalen LO-NHO, i Tilleggsavtale V, om kontrolltiltak for tariffbundne bedrifter. Avtalen legger opp til at det skal søkes oppnådd lokal enighet om kontrolltiltak, og hver av partene kan bringe saken inn for organisasjonene om dette ikke oppnås.

Anbudssituasjonen i bussbransjen

Det er eksempler i utlyste anbud på at det stilles krav som går langt i å forutsette at man har et flåtestyringssystem samt hvordan det skal brukes. Her er et eksempel på slik tekst:

"For å redusere utslippene fra bussene stiller Oppdragsgiver krav om at Operatør tilrettelegger for et lavest mulig drivstofforbruk. Det stilles derfor krav om at bussene skal utstyres med et drivstoffsparesystem for langsiktig å få ned drivstoff forbruket og senke utslippet av CO2. Førerens prestasjon skal måles automatisk av systemet. Hastighet, bremsing og tomgang, men også andre faktorer som påvirker forbruket skal måles og registreres av systemet. Systemet skal registrere overforbruket, det vil si den del av forbruket som påvirkes av føreren. Systemet skal kunne beregne bonus for de sjåfører som oppnår definerte positive resultater. Operatør må sørge for at månedlige rapporter blir oversendt Oppdragsgiver samt en lønnsspesifikasjonsfil.
Systemet skal dele opp førerne i tre ulike grupper:
1) Meget godt. 2) Godkjent. 3) Ikke godkjent

Punktene over beregnes ut fra hvordan sjåføren har kjørt i en valgt periode. Perioder som skal ….." Systemet skal være Web-basert, innlogging skal skje via Internett med personlig innlogging. Kjøretøyinstallasjon skal være sertifisert med E-sertifikat…." Leverandøren skal garantere at systemet som kobles til CAN-interface ikke forstyrrer eksisterende nettverk med en garanti. "

I Nasjonal transportplan 2010-2019 legger regjeringen frem strategier for transportpolitikken de neste 10 år. Når det gjelder tiltak for å oppnå "Nullvisjonen" (visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade) er et av tiltakene Kjøretøytiltak. I kapittelet om kjøretøytiltak er det understreket at det er viktig å fremme utbredelse av ny teknologi som har dokumentert positiv trafikksikkerhetsnytte (Nasjonal tiltaksplan 2009:70).

Her er det viktig å være oppmerksom på at bruken som kreves i et anbud ikke automatisk gjør at bruken av flåtestyringssystemet er lovlig. Dette vurderes jo konkret ut fra bruken i den enkelte bedrift sett opp mot lovbestemmelsene. Det er Datatilsynet som har tilsyn med personopplysningsloven. Personvernnemnda er overordnet klageorgan, jf. reglene i forvaltningsloven.

Billetteringssystem

Oppdragsgiver kan stille krav om å bruke billetteringssystem eller sanntidsinformasjonssystemer som gir mulighet til å overvåke bussens posisjon og fart ved hjelp av trådløs kommunikasjon. Dette behandles ikke nærmere her. Ved innføring av slike systemer bør man ut fra den aktuelle bruk av systemet vurdere om man må følge anbefalingene som ligger i veilederen fra NHO og NHO Transport.