NHO Transport stiller seg positiv til flere bestemmelser i det nye pakkereisedirektivet, men ber myndighetene utarbeide en veileder for entydig forståelse og praktisering av direktivet. Blant annet vil definisjonen av "sammensatte reisearrangementer" kunne få store økonomiske konsekvenser. Direktivet skal implementeres i norsk rett fra 1. juli 2018.
Sammensatte reisearrangementer Et sammensatt reisearrangement er definert som minst to forskjellige reisetjenester kjøpt til en og samme reise, som ikke utgjør en pakkereise. NHO Transport antar at noen medlemsbedrifter vil kunne bli omfattet av denne definisjonen. Dette er gjennom muligheten de tilbyr tilleggskjøp gjennom sine nettsider for eksempel til konsertbilletter.
Som referert til i direktivet presiseres det blant annet at dersom tjenester ikke utgjør en vesentlig andel av kombinasjonens verdi, utgjør det ikke et sammensatt reisearrangement. Det fremstår her problematisk å fastsette hvordan dette vil etterleves i praksis. I direktivets punkt 18 vises det til en 25 % andel for hva som kan anses som vesentlig i forhold til tilleggstjenester. Det blir her viktig med en presis definisjon av hva en vesentlig andel innebærer.
Videre vil tolkningen av et "målrettet kjøp" kunne få stor betydning for hvordan selskapene vil kunne selge og markedsføre tilleggstjenester. Om denne type markedsføring og salg ikke lar seg praktisk implementere som følge av direktivet, vil dette kunne få økonomiske konsekvenser.
Arrangøren bør ha ansvaret Departementet ber særlig om syn på om formidleransvar bør gjennomføres. NHO Transport er imot dette og anser det som uproblematisk med et fullverdig arrangøransvar. Siden arrangør uansett vil være involvert, kan det for kunden være mer effektivt å kun forholde seg til denne aktøren. Det stilles også spørsmål ved om det praktisk lar seg gjennomføre å påføre formidler dette ansvaret.
Behov for veileder Direktivet er nytt og inneholder flere nye begreper. Det er viktig at direktivet forstås og praktiseres riktig, og NHO Transport etterlyser klarhet i nevnte praktiske utfordringer. En veileder fra myndighetene fremstår derfor som nødvendig.
