Lytt til næringslivets råd

NHO tar gjennom samferdselsløftet til orde for en sterkere satsing på kollektivtrafikk og det etterlyses en nasjonal kollektivtransportstrategi. NHO mener antall kollektivreiser bør dobles frem mot 2030. For å møte utfordringen med sterk vekst i biltrafikken mener NHO det er behov for et bredt spekter av tiltak. Ikke minst må kollektivtransporten gjøres konkurransedyktig gjennom å konsentrere bo- og arbeidsplasser rundt kollektivknutepunkter. Kommunenes og fylkeskommunenes arealpolitikk blir et av de viktigste virkemidlene for å påvirke etterspørselen etter kollektivtrafikk på lang sikt.

For å kunne påvirke etterspørselen på kort sikt mener NHO at innføring av køprising er et viktig virkemiddel. Køprising som kombineres med styrking av kollektivtrafikken vil redusere personbiltransporten og samtidig øke kapasitet på veinettet for nyttetransporten.

Utgangpunktet for NHOs anbefalinger for utviklingen av kollektivtrafikken er at de store byene vil få kø- og framkommelighetsproblemer. Det å sikre et kollektivtilbud på dagens nivå gir i seg selv store utfordringer. Befolkningsveksten vil gi økt etterspørsel etter reiser i de store byene. I Oslo og Akershus kan man om
20 år få nærmere 200 000 flere reiser pr. dag med dagens kollektivandel. Hvis man skal legge til rette for at kollektivtransporten skal ta hoveddelen av veksten i motoriserte reiser i byområdene kreves det betydelige investeringer i infrastruktur og tilskudd til driften av kollektivtransporten.

Vår vurdering er at flere enn Samferdselsdepartementet bør merke seg analysene til NHO for utviklingen av kollektivtransporten og framkommeligheten i de store byene. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa kvitterte på lanseringskonferansen ut at departementet allerede hadde satt i gang arbeidet med en nasjonal kollektivstrategi. Den tydelige satsingen på kollektivtransport og framkommelighet for nyttetransporten burde flere storbyer merke seg. Det å kutte i bevilgningene til kollektivtransporten, slik som vi nå ser i Oslo, er ikke en god strategi for å øke framkommeligheten og gi kollektivkundene et bedre tilbud.

Minst like viktig er det at myndighetene i de største byene tar signalene om hvordan prisen på vegkapasitet bør være. Den sterke vegringen enkelte myndigheter har mot å innføre en riktig prising av vegkapasiteten er besynderlig, og går i mot entydige faglige råd både fra transportforskere og nå næringslivet. Kostnaden for denne vegringen vil næringslivet få i form av økte transportkostnader, og arbeidspendleren i form av lengre reisetid og mindre forutsigbar kvalitet på kollektivreisen.