Innvandring gir oss verdifull kompetanse og arbeidskraft

Etter at utvalget la fram sin innstilling 10. mai har vi fått en debatt om innvandringspolitikken. Enkelte debattanter har pekt på at muslimer har lav yrkesdeltakelse. Andre har hevdet at ikke vestlig innvandring er et rent nettotap for Norge. Dette mener jeg er et feil fokus på debatten. Det er viktigere å finne løsningene på de utfordringene som innvandringen skaper for velferdssamfunnet framfor å gjøre dette til et spørsmål for eller i mot innvandring.

I kollektivtrafikkbransjen er arbeidsinnvandring et sentralt virkemiddel for å skaffe nok bussjåfører. Flere av våre største medlemmer arbeider systematisk med å rekruttere erfarne bussjåfører fra ulike land i EØS-området. Denne innvandringen gir tilgang på arbeidskraft og kompetanse som det er mangel på i Norge.

Dette er ikke noe nytt fenomen. I mange år har ikke etnisk norske førere vært en viktig arbeidskraft i kollektivsektoren, spesielt i Oslo. Ved T-banen i Oslo er det omkring 25 prosent av førerne som er av ikke--europeisk avstamming. Kort sagt, Ruters nylig framlagte planer om ny stor satsing på økt banekapasitet i Oslo kan lett bli et luftslott om vi ikke lykkes i å rekruttere fra disse gruppene også i framtiden.

Årsakene til at flere av våre medlemmer i dag satser på arbeidsinnvandring er at det er lønnsomt, erfaringene viser at sjåførene er arbeidsvillige, kjører med få skader og er serviceorienterte. Våre medlemsbedrifters opplevelser er i tråd med Brochmannutvalget som hevder at arbeidsinnvandrerne fra EØS har bidratt med mer skatteinntekter, og mottar mindre stønader og andre offentlige ytelser en den øvrige delen avbefolkningen.

Jeg mener det er uheldig å definere innvandring som et (mulig) tapsprosjekt når det er tydelig for alle at vi trenger mer arbeidsinnvandring. Trolig burde Norge vurdere å åpne for mer innvandring av faglært arbeidskraft også utenfor EØS-området.

Brochmannrapporten peker på behovet for å endre reglene ved enkelte velferdsytelser. Forslagene til endringer tar utgangspunkt i å gjennomføre en mest mulig konsekvent aktivisering og kvalifiseringslinje i velferds- og integrasjonspolitikken. Jeg tror norske transportbedrifter spiller en stor rolle i integreringsarbeidet, ved at mange får jobb i denne sektoren. Denne rollen kan utvides. Gjennom støtte til ulike kvalifiseringstiltak kan trolig mange bedrifter bidra til en vellykket integrering av personer som i dag har vansker med å komme inn i arbeidsmarkedet. Våre bedrifter kan for eksempel føre en aktiv seniorpolitikk som kan hindre tidlig utstøting fra arbeidslivet og dermed unngå en tidlig overgang fra arbeid til trygd.

Den viktigste innsatsen er kanskje den daglige jobben de mange med ikke-europeisk bakgrunn gjør i våre medlemsbedrifter. De gjør det synlig at uten deres innsats stopper trolig Transport-Norge.