En bedre hverdag for yrkessjåførene

Dokument 8-forslaget inneholder en rekke ulike elementer, og alle støtter krav om flere og bedre døgnhvileplasser. Bussjåfører må også selvsagt ha akseptable toalettfasiliteter og pauserom tilgjengelige, og det er positivt at Fremskrittspartiet ønsker en mer fleksibel gjennomføring av den obligatoriske etterutdanningen. Alle er også enige om at veistandarden må bli bedre, men det løses neppe ved å etablere et uavhengig Transporttilsyn alene. Det er heller et spørsmål om effektiv og helhetlig planlegging i kombinasjon med økte midler. Dokument 8-forslaget berører også spørsmål som regler for prikkbelastning, kontroll av utenlandske kjøretøy og godkjenning av varebiler.

Det viktigste for å skape en bedre hverdag for sjåførene er imidlertid ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Heldigvis er ikke dette temaet berørt i Dokument 8-forslaget – dette aspektet har arbeidslivets parter ene og alene ansvaret for. På den annen side burde politikerne være mer opptatt av å bedre yrkessjåførenes hverdag gjennom økt fremkommelighet. På vinterstid er brøyting og strøing spesielt viktig for at yrkessjåførene skal føle seg trygge på veien med busser med 40-50 passasjerer eller vogntog med mange tonn med gods.

Det er imidlertid ikke bare viktig med fremkommelighet på vinterstid. Køer i og rundt de største byene skaper mye stress blant sjåførene. En godssjåfør vet at et minutts forsinkelse koster 10-15 kroner og skaper irriterte kunder på grunn av forsinkede leveranser. En bussjåfør vet at kø og forsinkelser skaper misfornøyde passasjerer, kortere pauser for sjåførene og muligens bøter for busselskapene på grunn av forsinket ankomst til endestasjon. I tillegg kan sjåførene irritere seg over det samfunnsøkonomiske tapet ved kø. Hadde bussen kommet raskere frem, ville flere valgt kollektivtransport fremfor egen bil. I tillegg kunne den kjørt samme ruten oftere og dermed øke frekvensen. Hyppige avganger er nemlig et viktig element for at flere skal kjøre kollektivt.

Disse problemstillingene kan kun løses gjennom drastiske tiltak. Det må bygges vesentlig flere kollektivfelt i og rundt de største byene for at bussene skal komme frem, og tidsdifferensierte bomavgifter er nødvendig for å redusere antall privatbiler og gi økt fremkommelighet for godskjøretøy. Men før restriktive tiltak som tidsdifferensierte bomavgifter iverksettes, må kollektivtrafikktilbudet forbedres vesentlig gjennom økt kapasitet og hyppigere avganger.  NHO Transport vil fortsatt jobbe aktivt for at politikerne sentralt, regionalt og lokalt skal innse disse sammenhengene og dermed bevilge nødvendige midler og iverksette adekvate restriksjoner.