TØI har tidligere påvist en kostnads- og tilskuddsbesparelse for fylkeskommunene ved bruk av anbud i lokal kollektivtransport på rundt 10 prosent. I en ny rapport om anbud i lokal rutebiltransport, har TØI på oppdrag fra Samferdselsdepartementet sett på virkningene for tilbudet i distriktene og for fylkenes administrasjonskostnader.
Hovedregelen er at reduserte tilskudd medfører rutekutt i distriktene uansett bruk av anbud eller ikke. Dette gir størst besparelser for fylkeskommunen og berører færrest mulig passasjerer. Rapporten viser likevel at det er en sammenheng mellom fylkenes bruk av anbud og tilbudsvridning: Fylkene som har tatt i bruk anbudskontrakter har i større grad vridd ruteproduksjonen i retning av befolkningstette områder enn fylkene som bruker framforhandlede kontrakter.
Forklaringene på sammenhengen mellom anbudsutsetting og tilbudsvridning kan i følge TØI være flere. En er at dette er resultat av politiske valg: Fylkeskommuner som har flertall for anbud har også høyere prioritering av kollektivtransporten i by. En annen er at betingelsene for prioriteringer endres: Jo mer fristilt administrasjonen er fra politisk styring og jo mer kjøpsorganet måles ut fra inntekts- og kostnadsresultater alene, som tilfellet ofte er med anbud, jo sterkere er insentivene til å nedprioritere ruter med svakt passasjergrunnlag. Den sterkeste motvekten mot byvridning finnes blant lokale distriktspolitikere, ofte i kombinasjon med lokalt forankrede operatører.
Noen av hovedkonklusjonene i rapporten er:
- Det har funnet sted en vridning av produksjonen mot storbyene over tid, og denne vridningen er kraftigere i fylkene som baserer seg på anbud enn hos andre
- Alle fylkene som har økt produksjonen i storbyene, har også økt driftstilskuddene til kollektivtransport i disse byene
- Vridningen mot byproduksjon synes å være sterkest der man finner kombinasjonen av anbud og økte tilskudd til kollektivtrafikken. Dette gjelder uavhengig av kontraktsform
- Reduserte tilskudd medfører at tilbudet reduseres der det rammer færrest mulig og gir størst besparelser for fylkeskommunen: i distriktene med høyest tilskuddsandeler. Dette gjelder uavhengig av kjøps- og kontraktsform
- De fylkeskommunale administrasjonskostnadene øker ved bruk av anbud - i hovedsak knyttet til overføring av ruteansvar og kompetanse fra operatør til myndighet
- Potensielle gevinster av en slik overføring av kompetanse er knyttet til bedre muligheter for offentlig styring og koordinering av rutetilbudet. Rapporten gir imidlertid ikke grunnlag for å konkludere på et generelt grunnlag om forholdet mellom økte administrasjonskostnader og gevinster ved anbud
